Noen var teite nok til å be meg om bokanbefalinger, spesifikt om postapokalyptiske dystopier. Stakkars mann. Er det en sjanger jeg liker er det postapokalyptiske dystopier, og dessuten er det morsomt å si.

Det ville vært ufint å la denne stakkaren være den eneste som fikk lide, så vær så god. Jeg tror ikke jeg bryr meg med et lj-cut engang:

OK. Så, gode, postapokalyptiske dystopiromaner. Har alltid vært glad i disse og oppsøker dem stadig vekk - det var slik jeg kom over Hunger Games for et par år siden, og det er jeg stadig riktig glad for (om jeg hadde kommet over dem nå er det meget mulig jeg ikke hadde orket å lese dem pga all hypen. All ære til dem som klarer å se forbi slikt, jeg får det ikke alltid til. Jeg er fordomsfull).

Først og fremst, naturligvis, Margaret Atwood. Både The Handmaid´s Tale og Oryx and Crake faller inn i denne genren, men det er merkelig nok bare den første som er egnet til å bli deprimert av. Kanskje fordi jeg synes konservativkristne er mye mer utrivelige enn vitenskapsmenn med tvilsom etikk.

En oldie, but goodie: Kate Wilhelm: Where late the sweet birds sang. Om apokalypsen og hvordan menneskeheten forsøker å overleve ved å klone seg selv. Fascinerende mest for studiet av hva slags samfunn som vokser frem der alle i bunn og grunn er tvillinger av hverandre. (Sånn sett litt beslektet med Brave New World.)

...og da var vi inne på neste bok, Brave New World. Jeg synes fortsatt det er helt spinnvilt hvordan Aldous Huxley klarte å forutsi både kloning og antidepressiva, og liker problematiseringen av jakten på Lykken. Masse bitende samfunnssatire og et svært vakkert forsvar for retten til å ha det skikkelig, skikkelig fælt.

Videre: Justin Cronin: The Passage. Virus => vampyrer => utslettelse av menneskeheten, sånn mer eller mindre. Denne er skummel. Så skummel at jeg i lange perioder bare torde å lese den i fullt dagslys. (Skogpassasjene minnet meg om The Forest of Hands and Teeth, som ellers er temmelig crap og til tross for kvinnelig hovedperson gjør alle de tingene galt som Hunger Games klarte å gjøre riktig, og derfor irriterte meg en god del. Men akkurat sekvensene i skogen er altså ganske effektive på grøss-skalaen.) Uheldigvis er det første del av en trilogi, men boka avsluttes nok til at det ikke virker helt uoverkommelig å vente på neste bind (som forøvrig kommer ut i oktober).

Det ville vært merkelig å ta med The Passage uten å nevne The Stand av Stephen King, selv om den ikke faller helt inn i postapokalyptisk dystopi-genren. (Den er vel mer av en episk postapokalyptisk fantasy, kanskje?) Uansett er jeg glad i denne. King er god på å fange inn helt vanlige folk og få dem til å reagere troverdig i veldig uvanlige situasjoner. Flagg er en av de kuleste og nifseste skurkene som noen gang har trasket over boksider iført nedslitte cowboystøvler. Og så kan man grøsse litt og tenke på Captain Trips hver gang neste inkarnasjon av fugleinfluensaen melder seg.

Siden vi nå er i ferd med å bevege oss litt utenfor sjangeren uansett, kan jeg runde av med to av favorittromanene mine: The Gone-Away World av Nick Harkaway, og Snow Crash av Neal Stephenson. Den siste er klassisk cyberpunk fra femogtjue år siden og kan dermed virke litt datert, men ved siste gjennomlesning (dette er en av bøkene jeg har lest mange ganger) var den kul nok og hadde spennende nok ideer til at den står seg. Og jeg liker fortsatt tanken på at mafiaen starter en pizzafranchise.

The Gone-Away World minner en del om Snow Crash i stilen - høyteknologisk og kjapp i tempoet. Det er dessverre en av de bøkene det er vanskelig å si så mye om uten å komme med spoilere, så jeg må bare gi den mine hjerteligste anbefalinger og la det bli med det.

(Ser i retrospekt at man kan argumentere for at jeg har glemt en klassiker, Orwells 1984. Det har jeg ikke, jeg bare liker alle de andre bøkene her mye bedre.)

((Hvis noen har lyst til å anbefale meg andre postapokalyptiske dystopier, så kjør på!))

Forsøkte meg på hvit fiskesuppe for første gang i mitt liv, og er så fornøyd med resultatet at det nesten er litt ekkelt. Særlig tatt i betraktning at jeg improviserte hele oppskriften. Oppskrift under, mengeangivelsene er temmelig så-så og kan varieres i det uendelige. Jeg tror også det vil funke med andre grønnsaker, f.eks erter, asparges, persillerot, fennikel og så videre og så videre. Viktig bare å skjære dem smått nok så det ikke må kokes så lenge.

1/2 liten purre
1 gulrot
1/4 sellerirot
1 liten løk
2 vårløk (kan sløyfes)
1 rød chili
ca 300 g hvit fisk i biter (brosme, i dette tilfellet)
ca 100 g rød fisk i biter (laks, i dette tilfellet)
En neve rensede reker, helst ikke i lake (kan sløyfes)
1 liter vann
2 fiskebuljongterninger, eller en liter fiskekraft om du har
2 dl creme fraiche (kan sikkert byttes ut med seterrømme eller bare mer fløte)
1 dl matfløte
saft fra omtrent 1/4 sitron
dæsj hummerfond, hvis du har
3 sp mel

Skjær grønnsakene i biter. (Jeg liker best å skjære dem i strimler, bare fordi det ser litt mer restaurantaktig ut.) Fres løken i en real klatt smør til den blir blank. Strø på omtrent 3 sp mel og rør godt. Ha over vann og fiskebuljongterningene og rør til alt melet har løst seg opp (hvis du er redd for klumper, ha i vannet litt etter litt og rør mellom hver gang). Kok opp. Ha i resten av grønnsakene, unntatt vårløken. Tilsett creme fraiche og fløte og kok opp igjen. Rør til alt har løst seg opp og suppa virker jevn. Ha i fisken og la alt trekke til den er ferdig, 3-5 minutter. Smak til med salt, pepper og sitron. Legg vårløk og reker i serveringsboller og øs over suppe (dette kan du hoppe over, men det ble veldig godt, og den sprø vårløken ga litt ekstra tekstur). Yum!

Posjerte egg har vært en slags hellig gral for meg i noen år nå. Jeg har rett og slett aldri fått det til - hver gang jeg har forsøkt, har eggene løst seg opp i en vemmelig, trådete masse med en plommeklump i midten som jeg selv ikke med min beste vilje kunne si lignet på The Nighthawk Diners perfekte eggs benedict, som er noe av en gullstandard i denne sammenhengen.

Jeg har lett gjennom alle kokebøkene mine. Alle som en anbefaler de masse vann som settes i bevegelse gjennom å røre i sirkel, og så knekke egget ned i gropen som dannes i vannet. Eggehvitereir ble resultatet. Men så. Fant jeg en video på YouTube. Den forandret alt. Nå lager jeg perfekte egg hver eneste gang.

Man gjør som følger:
Gjør klar det du har tenkt å dandere egget på i forveien, for dette går ganske fort. Jeg liker å ha det på en skive ristet brød med røkelaks og hakket vårløk. Jo ferskere egg du har, jo lettere blir dette, men jeg har fått helt OK resultat med egg som har gått flere dager over dato også.

Finn frem den kjelen du vanligvis koker egg i. Fyll opp med en 8-10 cm vann, tilsett en dæsj eddik og litt vanlig bordsalt om du vil (du må ikke, men det smaker bedre og hjelper til med å holde egget sammen).

Finn frem en liten beholder med hank. Det kan være en vanlig kaffekopp, eller en øse, for eksempel. Jeg har et lite desilitermål i metall jeg pleier å bruke. Knekk egget opp i denne.

Kok opp vannet og trekk kjelen til side. Senk platen til et av de laveste hakkene. Vent til vannet ikke lenger bobler (noen sekunder) og senk hele karet med egget ned i vannet. Vipp egget forsiktig ut. Flytt kjelen tilbake til platen. Etter cirka to minutter er egget ferdig. Da er hviten helt stivnet, og plommen helt flytende. (YMMV - mine egg er romtempererte, har du dem i kjøleskap bør du øke koketiden noe.)

Liker du plommen mer stivnet er det bare å la egget ligge lenger, men husk at dette går mye fortere enn å koke egg med skallet på. For meg er øyeblikket da man skjærer over plommen og ser den flyte ut helt magisk, på linje med det første kakket av teskjeen mot den karamelliserte overflaten på en creme brulee, så jeg blir alltid veldig skuffet hvis jeg har overkokt det. Med litt trening lærer du deg å se på egget om det er kokt slik du vil ha det.

Fisk egget ut med hullsleiv eller annet egnet redskap, og la det dampe av litt, gjerne på en bit tørkerull. Legg på brødskiva. Jeg liker å legge på en høvlet skive smør, i mangel av hollandaisesaus (som jeg ytterst sjelden gidder å lage til frokost).

Vær så god, perfekt posjert egg!

Jeg bør vel for skams skyld inkludere den fantastiske YouTubevideoen:

Man tager:

Et par kløfter hvitløk
1 stor eller 2 små gule løk
1 rød paprika
1 rød chili (valgfri, eller bruk tørket)
par-fem soltørkede tomater
1 boks knuste hermetiske tomater
ca 400 g valgfri fisk skåret i biter (jeg brukte fersk sei, og det var yummy)
en halv boks matyogurt
en halv potte basilikum
litt limejuice (ca 1/3 lime)
olivenolje

Hakk grønnsakene og fres på medium varme til løken er blank. Tilsett hermetiske tomater og la det bli gjennomvarmt. Blend alt med stavmikser (eller ha det i kjøkkenmaskin), det trenger ikke å bli så jevnt. Smak til med salt og pepper. Legg i fisken og ta det trekke under lokk til fisken er ferdig. I mellomtiden finhakker du basilikum (eller bruker matmølle), blander med yogurt og smaker til med limejuice, olivenolje og kanskje litt salt. Server i bolle med urteyogurten på toppen.

(Nok til 2 personer, eller 1 person om du halverer mengden fisk.)

En venninne av meg etterlyste nettopp gode brødoppskrifter, og da kom jeg på at jeg aldri har lagt denne ut på nett - dette er brødet vi baker fast til jul og nyttårsaften. På grunn av valnøttenes litt bitre smak passer det fantastisk til all den mektige, salte julematen, og det er spesielt godt til sild, leverpostei og ost.

Oppskriften er friskt stjålet fra Anden Etage, vi har justert litt på den opp gjennom årene og blant annet erstattet kulturmelk med øl, siden vi kjenner så mange melkeallergikere. Vi synes egentlig det er best med øl, og det gjør at brødet hever som en drøm. Vi bruker helt vanlig pils av billigste sort.

Dette er en stor oppskrift, gir omtrent 4-6 brød - det er uproblematisk å halvere, og kanskje anbefalt dersom du ikke har veldig romslig fryser.

1 l øl (originaloppskriften sier skummet kulturmelk)
1 l vann
50 g salt
150 g fersk gjær
1-2 pk surdeigsekstrakt (hvis du får tak i, selges i blant på helsekost)
300 g sammalt grovt rugmel
300 g sammalt fint rugmel
2 ss honning (originaloppskriften sier sirup, det har vi aldri i huset så det blir honning)
500 g grovknuste valnøtter eller etter smak
1-2 kg hvetemel

Varm deigvæsken så den blir fingervarm. Løs opp honning og gjær i væsken. Ha i rugmel, evt surdeigsekstrakt, salt og en del av hvetemelet, kjør i mikser eller kna med hendene til deigen får en passe bløt og smidig konsistens - den skal ikke være for tørr, da hever den dårligere. (Geir insisterer på at den må gå 20 minutter i mikser pga noe med glutentråder, det orker aldri jeg. Jeg sier kna så lenge du orker, det er i hvert fall en utmerket måte å få ut aggresjon på.) Rør inn valnøtter.

La heve i ca 25 minutter på et lunt sted - baderomsgulv med varmekabler er perfekt. Nå er deigen antagelig ganske flytende, la ikke det bekymre deg - del den i porsjonsemner og klask i brødformer og la etterheve samme lune sted i nye 25 minutter. Pynt med valnøtter om du vil.

Stekes i 45 minutter på cirka 200 grader. Følg med på stekefargen, det kan hende du må dekke til med folie dersom skorpen blir i overkant brun før steketiden er over. Ferdig når det lyder hult når du dunker på undersiden av brødet.

Dette er et ganske allsidig brød og en relativt robust oppskrift, vi har fiklet mye med den og alltid fått godt resultat. Jeg antar man kan justere mengden rugmel dersom man foretrekker brød av hvete, bare bruk sammalt mel (kan også tenke meg at noe av rugen kan byttes ut med havregryn) - og valnøttene kan sikkert byttes ut med hassel- eller pecannøtter, eller kanskje solsikkefrø.

Jeg fikk voldsomt kick på ting som var smaksatt med matcha, pulverisert grønn te borte i Japan (der er dette en minst like vanlig smakstilsetning som sjokolade, og en av mine favorittdrikker på Starbucks var matcha latte), men hadde slått meg til ro med at dette var noe som kom til å være ekstremt vanskelig tilgjengelig hjemme i Norge. Men! Til alt hell har jeg en kamerat som ofte er på forretningsreiser i Asia, og siden han er minst like glad i matcha som meg ble han veldig interessert da jeg foreslo et slags samarbeidsprosjekt.

Tre uker senere hadde jeg to enorme poser med cooking-grade matcha og masse ideer som jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle gjennomføre.

Det første jeg forsøkte meg på var matcha-sjokoladecupcakes.

http://www.sweetestkitchen.com/2008/12/matcha-cocoa-cupcakes/

De ser jo voldsomt imponerende ut, men for det første var det ganske mye jobb, og for det andre savnet jeg den rene matchasmaken.

Neste prosjekt var matchatrøfler, som ble betydelig mer vellykket (og mindre arbeidskrevende):

150 g melkesjokoladepletter
150 g finhakket hvit sjokolade
1 dl fløte
3 sp matchapulver

Jeg blandet matchapulveret med den finhakkede sjokoladen, kokte opp fløten og helte over sjokoladebitene. Etter fire minutter var ting noenlunde smeltet og massen kunne røres glatt. Så var det bare å vente til massen var kald nok til å kunne rulles til kuler. Det skal nevnes at sjokoladeganachen på dette tidspunktet så helt jævlig ut, en grønnbrun gytjeaktig sak. Det ble litt bedre da den kjølnet, men ikke mye. Tildekking var åpenbart påkrevet.

Jeg rullet halvparten av trøflene i matcha og halvparten i mørkt kakaopulver. De som er veldig glade i matcha foretrakk de grønne (som så spektakulære ut), mens de som ikke var så kjent med smaken nok helte mer mot kakaovarianten. Hvis jeg hadde giddet hadde jeg kanskje dyppet trøflene i smeltet sjokolade, men jeg var lat. Det kan forresten nevnes at grønne og brune trøfler IKKE kan oppbevares i samme boks, da fargene smitter av og snart gjør det umulig å se forskjell på dem.

Så! Dette er kanskje varianten jeg er mest fornøyd med - matcha shortbread. Smørsmaken og matchasmaken går glimrende mot hverandre uten at noen av dem slås i hjel, og oppskriften er veldig enkel. Noen av målene er amerikanske siden jeg har stjålet mesteparten av oppskriften herfra:

http://www.theediblelibrary.com/tea/matcha-shortbread-cookies/

170 g romtemperert smør
1/2 cup melis
2 ss honning
1/2 sp limejuice
2,5 sp matcha
2 cups mel

Rør smør og melig hvitt, tilsett honning, matcha og lime og bland alt. Rør inn melet i to omganger. Ha deigen over på plastfolie, rull til en slags pølse og legg i kjøleskapet en halv time.

Sett stekeovnen på 200 grader, kapp pølsa i skiver og rull skivene til kuler. Sett på bakepapir og klem flate med gaffel. (Dette er den aller enkleste utbakingsmetoden. Hvis du vil kan du naturligvis kjevle ut deigen mellom to lag plastfolie og stikke ut med kakeform eller hvafaen, jeg har en Hello Kitty-kakeform jeg elsker så laget et par slike).

Stek småkakene i rundt fem minutter, avhengig av hvor store du har laget dem. Jeg lagde kuler omtrent dobbelt så store som klinkekuler, og de trengte 7 minutter. Det er ikke meningen at kakene skal ta noe særlig farge, og de svir seg raskt, så følg med.

Det er så langt jeg har kommet foreløpig. Jeg har utrolig mye matcha igjen, og jeg har lyst til å lage matcha-iskrem på et eller annet tidspunkt, men enn sålenge er jeg fornøyd.

So! I brought only two books to Japan, which meant that I read lots and lots on the phone. Worked remarkably well, actually, except that I'm cheap, so March was mostly reading old stuff which could be downloaded for free. Still, Jack London is always worth revisiting.

London: The Star-rover (The Jacket)
London: White Fang
London: The Call of the Wild
London: Before Adam
London: The Daughter of the Snow
London: The Scarlet Plague
Verne: Twenty Thousand Leagues under the Sea
Verne: The Mysterious Island
Ferguson: Hokkaido Highway Blues
Riccardi: Untangling my Chopsticks
Novik: Victory of Eagles

...which brings me to a total of 26 books so far this year.

Coming up: Finishing The End of mr. Y, Buchter's latest Dresden adventure and possibly The Glass Book of the Dream Eaters. But mostly schoolwork, I'm afraid.

Bought a stack of Moomin books and have mostly been reading those...

Jansson: Trollvinter (and how I loved this one! The best of the lot, if you ask me)
Jansson: Sent i november
Jansson: Trollmannens hatt
Jansson: Farlig midtsommer
Jansson: Det usynlige barnet og andre fortellinger
Jansson: Pappaen og havet
Wodehouse: A Man of Means

...which brings me up to 15, I think. Not bad. I'm trying something that for me is very scary: not bringing any books on my holiday, just what I have downloaded to the phone. There's plenty of classics in there, but nothing really new (except for Doctorow). Supposedly there are English-language bookshops in Japan, so I will probably be able to find something if the strain proves too much (har), but I'll try to do without.

Disse er faktisk bedre enn mange blåskjell jeg har spist på restaurant.

klatt smør
2 finhakkede sjalottløk
2 finhakkede hvitløksfedd (eller mer)
2 dl tørr hvitvin
kvast hakket persille
et nett blåskjell
salt og pepper

Først: gjør det man alltid skal gjøre med skjell, dvs. sjekke at skallet er helt, at det er lukket eller lukker seg når du banker på det. Skyll dem og plukk vekk skjeggtråder. Dette er det som tar lengst tid.

Smelt smør i en passelig gryte og fres løk og hvitløk til det blir blankt. Ha i vin og persille og kok opp. Ha i skjellene. La stå i cirka 6 minutter eller til skjellene har åpnet seg. Sil av skjellene, og kast alle som ikke har åpnet seg. Kok inn kraften (med en fløteskvett hvis du vil) og hell over skjellene. Server med godt brød (for eksempel Åpent Bakeris nydelige lyse surdeigsbrød) og smør (eller aioli eller karrimajones for den sakens skyld, hvis du føler for det).

((Denne oppskriften kan du også bruke på hjerteskjell, men de trenger nok ikke å koke fullt så lenge. Jeg har aldri forsøkt knivskjell eller andre mer eksotiske skjell, men det skulle ikke forundre meg om det smaker helt utmerket det også.))