Filthy assistant (annetten) wrote,

Bokanbefalinger

Noen var teite nok til å be meg om bokanbefalinger, spesifikt om postapokalyptiske dystopier. Stakkars mann. Er det en sjanger jeg liker er det postapokalyptiske dystopier, og dessuten er det morsomt å si.

Det ville vært ufint å la denne stakkaren være den eneste som fikk lide, så vær så god. Jeg tror ikke jeg bryr meg med et lj-cut engang:

OK. Så, gode, postapokalyptiske dystopiromaner. Har alltid vært glad i disse og oppsøker dem stadig vekk - det var slik jeg kom over Hunger Games for et par år siden, og det er jeg stadig riktig glad for (om jeg hadde kommet over dem nå er det meget mulig jeg ikke hadde orket å lese dem pga all hypen. All ære til dem som klarer å se forbi slikt, jeg får det ikke alltid til. Jeg er fordomsfull).

Først og fremst, naturligvis, Margaret Atwood. Både The Handmaid´s Tale og Oryx and Crake faller inn i denne genren, men det er merkelig nok bare den første som er egnet til å bli deprimert av. Kanskje fordi jeg synes konservativkristne er mye mer utrivelige enn vitenskapsmenn med tvilsom etikk.

En oldie, but goodie: Kate Wilhelm: Where late the sweet birds sang. Om apokalypsen og hvordan menneskeheten forsøker å overleve ved å klone seg selv. Fascinerende mest for studiet av hva slags samfunn som vokser frem der alle i bunn og grunn er tvillinger av hverandre. (Sånn sett litt beslektet med Brave New World.)

...og da var vi inne på neste bok, Brave New World. Jeg synes fortsatt det er helt spinnvilt hvordan Aldous Huxley klarte å forutsi både kloning og antidepressiva, og liker problematiseringen av jakten på Lykken. Masse bitende samfunnssatire og et svært vakkert forsvar for retten til å ha det skikkelig, skikkelig fælt.

Videre: Justin Cronin: The Passage. Virus => vampyrer => utslettelse av menneskeheten, sånn mer eller mindre. Denne er skummel. Så skummel at jeg i lange perioder bare torde å lese den i fullt dagslys. (Skogpassasjene minnet meg om The Forest of Hands and Teeth, som ellers er temmelig crap og til tross for kvinnelig hovedperson gjør alle de tingene galt som Hunger Games klarte å gjøre riktig, og derfor irriterte meg en god del. Men akkurat sekvensene i skogen er altså ganske effektive på grøss-skalaen.) Uheldigvis er det første del av en trilogi, men boka avsluttes nok til at det ikke virker helt uoverkommelig å vente på neste bind (som forøvrig kommer ut i oktober).

Det ville vært merkelig å ta med The Passage uten å nevne The Stand av Stephen King, selv om den ikke faller helt inn i postapokalyptisk dystopi-genren. (Den er vel mer av en episk postapokalyptisk fantasy, kanskje?) Uansett er jeg glad i denne. King er god på å fange inn helt vanlige folk og få dem til å reagere troverdig i veldig uvanlige situasjoner. Flagg er en av de kuleste og nifseste skurkene som noen gang har trasket over boksider iført nedslitte cowboystøvler. Og så kan man grøsse litt og tenke på Captain Trips hver gang neste inkarnasjon av fugleinfluensaen melder seg.

Siden vi nå er i ferd med å bevege oss litt utenfor sjangeren uansett, kan jeg runde av med to av favorittromanene mine: The Gone-Away World av Nick Harkaway, og Snow Crash av Neal Stephenson. Den siste er klassisk cyberpunk fra femogtjue år siden og kan dermed virke litt datert, men ved siste gjennomlesning (dette er en av bøkene jeg har lest mange ganger) var den kul nok og hadde spennende nok ideer til at den står seg. Og jeg liker fortsatt tanken på at mafiaen starter en pizzafranchise.

The Gone-Away World minner en del om Snow Crash i stilen - høyteknologisk og kjapp i tempoet. Det er dessverre en av de bøkene det er vanskelig å si så mye om uten å komme med spoilere, så jeg må bare gi den mine hjerteligste anbefalinger og la det bli med det.

(Ser i retrospekt at man kan argumentere for at jeg har glemt en klassiker, Orwells 1984. Det har jeg ikke, jeg bare liker alle de andre bøkene her mye bedre.)

((Hvis noen har lyst til å anbefale meg andre postapokalyptiske dystopier, så kjør på!))
Tags: books
  • Post a new comment

    Error

    default userpic
  • 2 comments